Rong Brass: Strike up the band: Knallstart! (Så godt som fra første tone) presist og balansert, med teknisk overskudd. Høy intensitet gjennom hele stykket. Utrolig bra start på 2. divisjon!
Time for peace: (solist) Veldig fint spilt av solist. Litt spiss klang i kornettene i høyt register, men helhetsinntrykket er veldig vakkert.
September: Fine dynamiske kontraster. Dere er et veldig samspilt korps, det låter tøft. Flott gjennomført!
Sunrise over Blue Ridge: Føles til tider litt usikkert, ikke spill så svakt at tonen blir ukontrollert. Veldig fint mute-parti i bakrekke! Utrolig vakkert høydepunkt, hadde frysninger flere ganger. Flotte solistinnslag.
Malaguena: Imponerende triller i start, etterfulgt av en fantastisk basslinje (Inkl. tromboner), wow! Det er tydelig at dere har mange dyktige musikere. En spennende og funky avslutning på et perfekt program. Ønsker de andre korpsene lykke til med å toppe denne åpningen!

Spydeberg Brass: Libertango: Litt usikker start. Det føles også til tider som om perkusjon prøver å løpe fra bandet. Bra kornettsolo, fin effekt å vende ut mot publikum. Også veldig kult å utfordre solister fra så mange instrumentgrupper. Til tider høres det litt underøvd ut, men likevel en tøff låt å åpne med.
Over the Rainbow: (solist) Vakkert og kontrollert spilt av solist, samt veldig stilistisk korrekt. Det virker som om bandet lytter godt til solist. Bra valg av stykke.
Chiquillin de Bachhin: Bra start av principal. Tutti korps høres til tider litt dødt ut, og hadde ikke hatt vondt av litt mer innlevelse i musiseringen. Litt intonasjonsproblemer. Tøft slagverk i høydepunktet, men overdøver korpset til tider, dvs. sterkere korps, ikke nødvendigvis svakere slagverk.
Brooklyn: Veldig kult stykke å avslutte med. Til tider litt usikkert og underøvd igjen, men inneholder noen fine initiativ fra korpset.

Filadelfia Hornorkester Drammen: Festival March: Bra åpning, fin sound i korpset. Noen små intonasjonsproblemer. Fine soloer I euphonium og trombone.
The Day Thou Gavest: Utrolig vakker åpning I euphonium. Ville ikke definert dette som et solostykke, men bra spilt av alle med solistiske innslag, da spesielt euphonium. Intonasjonsproblemer i mutede kornetter.
The Brewing of Soma: Igjen er det problemer med intonasjon, spesielt I åpningen. Bedrer seg etter hvert. Bravo tromboner i sterke partier, deilig brakende trombonelyd, men pass på at det ikke blir for overdrevet. Litt ubalansert, grovmessingen gir på mye mer i sterke partier enn lysmessing.
Seterslått: Bra jobbet av tubaer med å få en så vanskelig basslinje såpass tydelig. Flott solokornettparti. Tøff slagverksolo, og persise støt av bandet. Dette var høydepunktet av programmet deres for meg.

Skui Brassband: Strike up the band: Pangstart! Presist og med mye bra teknikk! Kontrollert selv i sterke partier. Tromboner henger av og til litt bak.
Why did I choose you?: (solist) Bra spilt av solist, litt sterkt komp til tider. Litt spesielt stykke, klarer ikke å bestemme meg om det faller i smak. Uansett flott spilt av både korps og solist.
Georgia on my mind: (solist) Stabil og fin start. Bravo til solisten for strålende gjennomførelse. Imponerende høyde på flygelhorn. Behagelig grovmessing i komp. Solisten blir til tider overdøvet.
Dambusters: Veldig spennende start, fanger interessen med en gang. Veldig tydelig når principal slutter å spille. Prøv å matche hennes klangfarge og dynamikk. Flott tuttilyd av korpset, men høres litt slitent ut mot slutten.

Borås Brassband: Hunting Wabbits: (solist) Litt upresist til tider. Ubalansert åpning, hører nesten kun flygelhornet. Trombonepartiet kunne vært litt sterkere og hatt mer innlevelse. Bra intensitet i oppbygningnen, og bra slagverk. Hovedtemaet kunne godt vært litt raskere, det føles litt tregt.
Feelin’ Good: (solist) Bra sanger. Føles ikke 100% korrekt stilmessig fra bandet, med unntak av sop (wow!!) Solokornettreka dras veldig av principal. Prøv å matche bedre i volum og intensitet.
Don’t get around much anymore: (solist) Lignende stil som forrige stykke. Fungerer muligens litt bedre denne gangen, men blir litt ensformig med to slike låter på rad. Bra improsolo av sop, det er tydelig at han trives med slik musikk. Forøvrig dras alt veldig fint av slagverket, som spiller stødig og jevnt.
Brass Machine: (solist) Tøff åpning. Dere har valgt et program som er veldig upbeat, noe som egner seg for en slik konsertsituasjon. Veldig kult stykke å avslutte med. Bra teknikk i kornettrekka, og framførelsen er generelt preget av høy intensitet og sikkerhet. Dere er veldig vanskelig å plassere, for det varierer mye i musikalsk nivå både mellom stykkene, og mellom medlemmene. Det siste nummeret trakk opp hele framførelsen deres for min del.

Grenland Brass: Viva Birkinshaw: Stikker og kontrollert start. Det å åpne med en marsj er alltid gøy. Bra gjennomført, spesielt i sterke partier. Flotte sterke tromboner. Fine dynamiske kontraster.
La Danza: Litt uenigheter om tempo innad i bandet. Fin teknikk i kornetter, men en del bom i det øverste registeret. Veldig flott euphoniumsolo. Er kjent med stykket, og ventet på «den delen som tar av mot slutten», men føle den ikke kom. Bra gjennomført uansett.
Misty: (solist) Synes det er flott at solist produserer en så stor og varm flygelhornklang til tross for at han også deltar i konkurransen som principalkornettist. Kompet kunne gjerne vært reinere, spesielt i mutede kornetter. Solisten klarer likevel å fjerne fokuset fra kompet i stor grad. Usikker på om dette er intensjonalt.
Blue Rondo a la Turk: Litt usikker (og underøvd?) start. Tar seg opp etter hvert, når alle har blitt vant med den skjeve taktarten. Stilig oppbygning. Spesielt stykke som kombinerer ulike stilarter, og dere klarer som oftest å snu om kjapt for å tilpasse den nye stilen.

Sørkedalen Brass: God and country: Energifylt start fra hele korpset. Litt ubalansert, trombonene burde ha I baktanke at de spiller mot en halv kornettrekke. Likevel en majestetisk start på programmet, bra valg av stykke. Bonuspoeng for stødig slagverkrekke.
As the Deer: (solist) Veldig fin klang I instrumentet på solisten, men spill gjerne med litt mer selvtillit  Til tider veldig vakkert tuttispill, bruk gjerne den varme klangen for alt den er verdt.
Praise from Abraham Oratorio: Dere er veldig flinke til å følge med på dirigenten, og det virker som om dere lytter godt på hverandre. Kul overgang i tomtoms. Noen ganger er det veldig stor og flott klang i korpset, men pass på at intonasjonen ikke glipper.
El Gato Triste: Tøft stykke, kule solistinnslag. Veldig bra overgang til den raske delen, dere var rett på det nye tempoet med en gang. Underholdene og kreative innspill! Modig og inspirende sopransolo, og stappfullt med energi og spilleglede helt til siste tone.

Salen Hornorkester: The Creazy Brass Macine: Stabil og flott start, preget av teknisk overskudd og kvalitet. Imponerende register i euphonium, og flott samspill i korpset.
Deep River: Fin kontroll på pulsen i et såpass seigt tempo. Til tider litt upresist. Imponerende av sopran å holde intensiteten oppe i lange, statiske partier.
Song from a Secret Garden: Vakkert spill fra begge solistene. Korpset klarer å akkompagnere på en måte som fremhever solistene i stedet for å være i veien. Dere er flinke til å lytte til hverandre.
Gonna Fly: (solist) Wow, for en start! Ubalansert mellom solokornetter og bakrekken. Hører nesten bare de fremme. Utrolig imponerende spilt av sopran.

Holmestrand Ungdomskorps: Puttin’ on the Ritz: Stilig initiativ i starten, men hadde fungert enda bedre om knipsingen va presis. Bra kornettrekke, og solo. Det tar en liten stund før 6/8-tempoet i neste del føles stabilt. Mye energi i sterke partier. Kult med stående korps, og nok engang imponerende utførelse av multiinstrumentalisten på kanten.
Michelangelo: (solist) Usikker og uintonert start av kompet, med noe spiss klang. Faren med solostykker som er «lette» i kompet, er at de blir litt oversett i innøvingsprosessen, og jeg sitter litt igjen med følelsen av at noe lignende har skjedd her. Det er ofte vakkert og musikalsk, men litt usammenhengende.
I vow to Thee my Country: Nydelig stykke, nydelig solo. Ikke 100% intonasjonsmessig, men likevel en god framføring.
A Klezmer Karnival: Flott at dere har kontrollen selv i sterk dynamikk. Dette stykket føles i noen partier mer usikkert enn de tidligere stykkene. En del upresise innsatser. Lytt til hverandre. Bra teknikk i solokornetter.
Alt i alt en bra framføring. Hoi!

Langhus Brass: Vesle Hoa som var en Hottentott: Spennende stykke, spilt med overskudd. Bra åpning på programmet.
Gammel Dans(k): Fine soloer i kornett. Oppbygningen skjer så jevnt at man nesten ikke merker det, og det er veldig stilig at man merker intensiteten øker. De sterke partiene er både kontrollerte og overbevisende.
Trubbel (solist): Veldig flott spilt av både solist og korps. Fint at dere har så klare dynamiske forksjellen i tuttipartiene vs. solistpartiene. Dere tar godt hensyn til solisten.
One Voice: Jeg synes det er fint at dere deler ut småsoloer til andre enn de som sitter ytterst. Det viser at hele bandet deres låter bra, i stedet for å bare bli dratt av principal og solojuff etc. Virker som om korpset blir litt satt ut av upresist slagverk. Begynner å høres litt slitent ut.
Seaside: Koselig avslutningslåt, men den er preget av en del intonasjonsproblemer. Kule effekter! Mange gode intensjoner.

Eidsberg Brassband: Prelude on Tallis: Veldig flott åpning! Stabil og majestetisk tuttiklang. Litt trang kornettklang i svak styrkegrad.
Here, There and Everywhere: (solist) Litt skødding i komp. Blir litt kjedelig i lengden, musiser mer.
Blindekari-Hallingen: Intonasjonsproblemer fra starten av. Stilig stykke, kunne blitt spilt med litt mer energi og intensitet. Veldig kult med improsolo (eller «impro»?) i tuba, men tempoet gikk drastisk ned. Bra jobba med tubalinjen, men litt overblåsing.
El Abanico: Stilig marsj, men litt upresist spilt. Der virker likevel som om dere har marsjsjangeren ganske godt inne. Spesielt i de sterke partiene høres det veldig bra ut. Av en eller annen grunn er det renere når det er sterkt.
Knut Liten og Sylvelin: Litt nølende start, og deretter litt vaklende tempo. Bra mutede kornetter, og bra euphoniumsolo! Bra tutti i de sterke partiene, nok en gang.

Rangering:

1. Rong
2. Salen
3. Skui
4. Filadelfia
5. Borås
6. Langhus
7. Grenland
8. Eidsberg
9. Holmestrand
10. Spydeberg
11. Sørkedalen