Hei! 

Då er eg igjen installert på galleriet i Kulturkirken Jacob, og eg gler meg til å høyre enorme mengder brassmusikk! Alt ligg til rette for to flotte dagar, og eg er sikker på at dette blir minst like kjekt som i fjor (og i fjor var det VELDIG kjekt)!

I år sit eg åleine her oppe, sidan 4barsrest prioriterte eit  korps-stemne i Belgia denne helga. Their loss! :-) (Og dobbelt så mykje dommer-sjokolade på meg!)

Kommentarane frå meg vert publiserte fortløpande, og min rangering av korpsa i divisjonen vert også oppdatert etter kvart korps.

Lykke til, alle!

- Jonas

3. DIVISJON 

Rangering:

1. Fræna Brass Band
2. Krapfoss Hornorkester
3. Riska Brass Band
4. Eidsberg Brassband
5. BrassiMo
6. Sørkedalen Brass

Kommentarer:

Eidsberg Brassband
Intrada: Fin lyd i kornetter, generelt. Intonasjonsutfordringer forstyrrer opplevelsen en del. Hymnen klinger vakkert! Trommedelen starter en fin, ny energi i korpset, det "lever" mer nå enn i åpningen. Dere slutter absolutt på topp! (Her jeg sitter forsvinner dessverre litt av de kjekke basslinjene i siste del).
Perfect Peace: Fin, varm tuttiklang som kler stykket godt. Honnør til basser som har mye av æren! Intonasjonen har bedret seg, men vi er ikke helt i mål enda... Jeg savner en del variasjon i dynamikk, både der det står og det det ikke står. Dere kan tørre å frasere tydeligere, både med volum og tempo når dere spiller så fleksibel musikk i et så klangfullt rom. Men det var et fint øyeblikk, dette!

Sørkedalen Brass
Drums for the Lord: Stemmningsfull åpning! Fanfarene har god energi, selv om det kunne vært bedre intonert. Slagverksolist viser fin autoritet og fortellervilje.
Håll mitt Hjärta: Lange, gode linjer - det er gjort en fin jobb med bevisstgjøring av frasering her. Korpset spiller også noe renere i denne mer oversiktlige settingen. Fint at dere sparte et gir til sisteverset, god timing! 

Krapfoss Hornorkester
Rhapsody for Euphonium: Fin åpning, solist har tydelige ideer og oppleves stødig! Korps ikke alltid helt sammen, hverken med seg selv eller solist, men sympatisk dynamikkbruk ift. solist! Etter temposkift fortsetter solist å overbevise, korpset blir også tightere. Balanse solist/korps lider litt, dog. Flott energi i oppbygging mot siste del, men balansen blir et tilbakevendende problem, også internt i korpset. Men dere leverer retning og energi helt fram, dette er kjekt å høre på hele veien!
Eg veit i Himmerik ei borg: Tålmodig og solid klangproduksjon! Dette stykket kler både korps og lokale! Fine solist- og duettinnslag. Man kunne kanskje frasert også med mer variert puls, ikke basert alt på dynamikk? Det har man tid til. Men alt i alt - vakkert!

Fræna Brass Band
Fanfare for a New Age: God (og i dette lokalet: tydelig nok!) artikulasjon. Lurt! Ellers fin energi og retning. 
Deep Harmony: Godt ensemblespill i starten. God, enhetlig mute-klang. Intonasjon treffer ikke alltid helt. Fine solistiske innslag - flott at man bruker hele dynamikkpaletten til hjelp i fraseringen! Sisteverset: her går dere all-in for å være 100% brassband, og det lykkes! Well done!
Gammel Irsk: Tøft med bakrekkestart! Fint spilt! Veksling mellom hymne og fanfare går stort sett greit, men kunne hymnen vært enda mer "nedpå"? Bra kornett ved temposkift. Dere får de fleste detaljene gjennom selv i dette rommet, bra! Sisteverset låter litt topptungt, mer bass hadde hevet opplevelsen enda noen hakk. Men bevares - dette var kjekt, hele veien. Takk!

BrassiMo
Alloway Tales: Fin lyd! Avrundet og behagelig å lytte til. Energinivået oppleves litt jevnt/passivt i perioder, det er jo utadbvent musikk, dette. Rolig del oppleves spenstigere (!). Likevel kan fraseringen her være tydeligere? Dirigent viser mye, ikke alt av den viljen kan høres. Smidig overgang til 3. del, tempomessig, men pass intonasjon her! Rundt Dies Irae slipper dere endelig høfligheten og blir litt "villere", bra! Spillet blir mer aktivt nå. Helt mot slutten daler intonasjonen igjen, men energien er i alle fall oppe :-)
Highland Cathedral: Her har dere jobbet intonasjon! Lurt! Stemningsfullt, og solide klanger. Euph forteller historien godt i soloen, veldig bra!Godt formet tutti etter det. I full f bedrer intonasjonen seg  noe. Kjekt å høre, bra!

Riska Brass Band
Nordic Fanfare and Hymn: Tydelig artikulasjon, og aktiv dynamikkbruk gjør dette interessant fra start av. Flott! (Intonasjonen er nok også litt for interessant til tider,  dessverre). Tydelige ideer, og fin levering av disse! Mulig perc kunne tatt det ned et hakk til tider?
Lady Stewart's Air: Flott klangproduksjon, og fin fraseringsvilje. Overgangene gir nok kontrast til å holde det hele friskt! Mektig slutt.
The Olympic Spirit: Også her: tydelig artikulert i starten, bra! Når det starter å rulle og gå, kunne det vært mer framoverlent? Det oppleves noe passivt til tider. tempo lugger litt i overganger i midt-delen. Intonasjon ikke 100% i dette stykket, heller. Men: Når hovedtema returnerer er det hele mer framoverlent og aktivt! Bra! Mot slutten: Flott energi, spesielt fra tuba og tromboner.

 

2. divisjon

Rangering

1. Rong Brass
2. Skui Brassband
3. Valdres Brass Band
4. Salen Hornorkester Halden
5. Sørum Musikklag
6. Filadelfia Hornorkester Drammen

Kommentarer

Valdres Brass Band
La Califfa: Fint spill, solist! Virkelig! God, homogen klang i korpset ved 1. del av tutti. Klang, og intonasjon spriker litt mer i 2. del. Smakfull overgang til solist returnerer, sympatisk kompet!
The Light of the World: Feite, men likevel tydelige klangflater fra start. Tydelige ideer! Lekker "semplice" i temapresentasjon. Ensemble ikke alltid helt tight i de mest utadvendte fraseringene. Intonasjon kommer også tilbake som et tema i dypere deler av korpset. Stor vilje til å være inderlige og aktive i sterke styrkegrader - det "lever" bra! Nydelige klanger i rekapitulasjonen, intonasjoneutfordringer sprer seg litt, men det er hele veien fint formet, med tydelige intensjoner og retning!

Skui Brassband
Rondeau: Lekkert fra start, godt gjennomført dansbar tyngde på de rette stedene. Det blir litt agressivt og rotete etter min smak i den kontrasterende midt-delen, men vi returnerer jo nokså fort til hovedtema. 
In Quiet Pastures: Varm vegg-til-vegg-tutiklang! Også fint å høre felles intensjoner mtp. frasering og variasjon. Kunne dynamikken generelt vært utvidet litt begge veier, spesielt ned? Fint å høre korps som tidvis tar store utslag i både tempo og dynamikk, men som likevel får beholdt både balanse og felles puls! Kornetter pass intonasjon i svakere tuttipartier. Elegant slutt!

Filadelfia Hornorkester Drammen
Heavenward: Nydeleg energi rett ut frå startblokka! Kan hende går entusiasmen av og til i vegen for balansen, i alle fall i eit klangfullt rom som dette. Men mykje tight spel! Effektar kunne vor endå tydelegare om ein utnytta eventuelle svakere styrkegrader?
Just as I am: Mykje modig spel - og det lykkast ofte. Når det ikkje gjer det, vert intonasjonsproblem nokså tydelige. Ikkje all frasering er omforent i heile korpset, så balanse, klang og timing vert litt for laust enkelte stader. Men dei lengre linjene er der, og dei fungerer godt som motor til heile tida å dra oss vidare. Dette er tydeleg spesielt dei siste minutta av stykket. 

Sørum Musikklag
Shine as the Ligh
t: Solid lyd fra start! Ikke helt tight i overgang til raskt tempo, men det setter seg fort. Imponerende mange detaljer kommer godt fram. Balanse varierer litt for mye i kvalitet. Overgang til 2. del sitter ikke helt. Også i 2. del ser det solide og varme klanger, men korpset ikke alltid helt sammen om ideer, tempofraseringer etc. 3. del har mye energi - og retning. Når det er tight fungerer alle ideer, men det lugger litt i perioder også her. Overgang fra "light me" til finale sitter! Herfra og ut er det veldig kjekt å høre. Tema er godt ivaretatt, svært efektiv slutt!

Rong Brass
Blenheim: Super-positiv åpning! Alle detaljer og ideer kommer tydelig fram! Litt intonasjonsrusk i kornetter i lyrisk tema første gang. Fint å høre så tydelig disiplin uten at det går ut over utadvendtheten! Dette ramstår grundig gjennomarbeidet!
May it be: Litt usikker intonasjon i innledning, og avslutning (tuba) men nydelig spill generelt. Kordamene gir dagens første skikkelige gåsehud! Dette stykket er en veldig god idé! Takk!
I Byen Samarkand: Effektivt stilskifte! Flott å høre althornrekke med mye punch! Her jeg sitter forsvinner detaljene innimellom i de sterkere partiene, spesielt inn i slagverklyden. Innimellom låter det også litt hardere enn man gjerne forventer på en kirekonsert. Men også dette er super-tydelig å følge med på, prioriteringene klare, og det gir et solid og gjennomarbeidet inntrykk! 

Salen Hornorkester Halden
Alone yet not alone: Stemningsfullt i åpning, ikke helt uten intonasjonsrusk, dog. Kunne tenkt meg litt modigere/tydeligere frasering også? Tuttidelen mot slutten lever fint, mye god, framadrettet klang. Fin avslutning!
The Triumph of Peace: God åpning, stilriktig og godt energinivå. Meget fin kornettsolo! Stemningsskiftene sitter godt, og avfraseringer er kontrollerte. Fint også i euphsolo. Noen ganger spriker tuttiklangen litt når man kommer opp i de sterkere styrkegradene. Generelt går mange antatt kritiske punkter veldig bra! De siste ff-partiene får en forsert klang, men overall var dette svært fint å høre!

 

1. divisjon

Rangering

1. Sola Brass Band
2. Musikkorpset Gjallarhorn
3. Brøttum Brass
4. Montebello Brass
5. Oster Brass
6. Agder Brass

 

Kommentarer

Sola Brass Band
Emerald Heritage: Overbevisende start! Noen små intonasjonsspørsmål nede i akkordene, men energien leveres utvilsomt! Fin tuttiklang også i svakere partier, horn synger for eksempel veldig fint! Ikke alltid 100% tight i sterke, rytmiske partier. Likevel får man med seg svært mange detaljer, også i sterke styrkegrader. Overbevisende avslutning!
Lady Stewart's Air: Dette flyter organisk, og det er dyp enighet om form og frasering. Noen overganger føles litt stresset - mer tid hadde gjort seg! pp-partiet er nydelig! Ensemblet mister litt taket i siste del, men det samler seg fint mot slutten. Flott sound!
Nåde: Rytmikk tar litt tid på å sette seg. Kvalitet i klangflatene! Horn gjør også her en super jobb! Lange build-ups fungeer, slagverk har for meg perfekt mengde framoverlenthet.  Orgelsolo er mektig! Korps kommer inn sterkt nok, ja. Pass intonasjon likevel (kornetter). Når den glipper blir det veldig hardt. Men selvsagt, der det sitter blir det veldig, veldig mektig!

Montebello Brass
Trygg i fare: Heisann! Stemning satt fra starten, gode kollektive fraseringer. Smårusk intonasjonsmessig i de fleste grupper. Akkom. nesten for aktivt ved temapresentasjon, melodi må letes litt etter. gode solistinnslag, levende musikk gjennom de ulike gruppene. ikke helt tight i overgang til raskere tempo. Setter seg etterhvert, og det aggressive kontrasterer fint. Flott klangforming utover, og lekre detaljer. Dynamisk blir det litt flatt her oppe jeg sitter, spesielt nedover kunne man strukket strikken lengre og oftere. Nydelig avslutning!
The Lost Chord: Flott flyt i åpning! Fin solo, og smakfull overgang til mer tutti. God, aktiv frasering! Kornetter hardner til i klangen inn mot ff. Herlig euph i obligat! Flott baktrekke! Man kunne kanskje ønske seg enda mektigere sistetakter, veien dit lover oss på en måte det.

Musikkorpset Gjallarhorn
Ouverture: Tuba/Timp ikke HELT enige. Horn: VELDIG enige. Energien er veldig godt porsjonert ut. Mektige klangflater!
Sleep: Nydelige klanger fra start, men også her utfordres intonasjonen, oftest i diminuendo. Men det setter seg, og magiske øyeblikk kommer tettere og tettere! Tuttiklangen som produseres er forbilledlig jevn, og fraseringene er svært kollektive. Cymbal blir for meg litt for dominerende i f. Lekker avslutning!
Robin Hood: Ny energi! Litt rufsete rytmikk i start, men kommer seg. Horna må igjen nevnes spesielt, kraftig, men rund sound! Tuba glipper av og til intonasjons- og samspillmessig (marginalt, men merkbart). Slagverk har fine detaljer hele veien. Slutten opplevdes som litt mindre energirik enn oppbygningen la opp til. 

Brøttum Brass
Fanfare: Blomstrende tuttilyd! Kunne vært tydeligere artikulert, spesielt i dette rommet? Gruppesoli godt innarbeidet. Ikke alltid at tutti fraser og akkorder avsluttes enhetlig. Til avslutning: igjen den gode typen klang til denne musikken, pass på intonasjonsglipper her.
A Time for Peace: Igjen god klangbehandling i åpning. Nydelig spill av solist! Og også svært sympatisk, men aktivt, akkompagnement. (Noen intonasjonsglopper også her, spesielt mot fraseslutter). Men generelt, og viktigst her: fabelaktig solist! Bravo!
Misere Mei Deus: Behagelig klang her - en annen enn i første stykke, lurt! Unisone stemmer ikke alltid i tune, men mye lekre detaljer i lett sårbare områder. Kunne ønsket meg enda svakere svake deler i tuttipartiene. Flott formet avslutning!
Concentrated Essence of time: Fast og krigersk euph/bar! God stil, pass intonasjon i mutede kornetter! Overgang lugger litt, men det setter seg. Fin energi utover, balansen lider av og til under entusiasme fra bl.a. slagverk. Sistevariasjon: Stort og mektig, men grovmessing spriker litt klangmessig. Glimrende retning mot, og i slutten!

Agder Brass
1. sats: Nobel innstilling, bra! Klang spriker litt i mellommessing i åpningsfanfarene. Utover er det aktive intensjoner, og mye god og riktik energi. Det går av og til ut over balanse, samt hender det at detaljer slukes/forsvinner. 
2. sats: Fine linjer og kvalitetsspill i solokornett. Frasering kunne brukt mer tid enkelte ganger. Intonasjonen oppleves jevt over noe usikker. Utover: flere gode solistiske innslag. Men bruk gjerne mer tid i tuttifraseringen. Smakfull oppbygging mot slutten!
3. sats: Svært framoverrettet! Det er gøy! Ungdommelig energi - det smitter! Det går nok likevel ut over en del av grunnteknikken, blant annet. Engasjerende og god euphsolo! Avslutningen renner nok en gang nesten over av energi - svært moro i seg selv!

Oster Brass
Blenheim: Aktiv og god start! Noen detaljer slukes/forsvinner, og intonasjon er lit vel interessant spesielt på "toppene" i fraseringer. Flotte solokornetter i 1. gang lyrisk tema. Videre en god del fine linjer, god retning, men "smårytmikken" lugger innimellom. Tuttispillet setter seg bedre i siste tredel del av stykket. (Etter trpmme/tuba/trombone-breaket). Detaljene faller også bedre på plass mot slutten.
Tu es Petrus: Varm og behagelig klang, ikke uten intonasjonsutfordringer, men kollektiv retning og frasering er på plass! Klangene smelter elegant sammen, og når intonasjonen også setter seg blir jo dette svært pent! Takk!
Procession to the Minster: Nydelig flugelhorn! Komp kunne vært litt mer dempet? Effektfull samling i bånn før ny lang linje. Kornettsolo er god, men kompet lugger litt i bakgrunnen. Sop leverer også, her er det mange flinke folk. (Litt usikker på pedal i BBb tuba (men det står gjerne slik?). Super samling i bånn en gang til, fint når man våger og orker å ta dynamikken helt ned! Det er en lang vei å gå herfra, men dere porsjonerer energien svært bra! Det gir både retning og også et solid høydepunkt! 

 

Elitedivisjon

Rangering

1. Sandefjord Brass Symposium
2. Krohnengen Brass Band
3. Molde Brass Band
4. Kleppe Musikklag
5. Oslofjord Brass
6. Jaren Hornmusikkforening
7. Hasle Brass

 

Kommentarer

Oslofjord Brass
Mary did you know: Behagelig åpning! Euph følger fint opp, komp overbalansere en smule. Fin retning og naturlige fraser. Sangen balansere fint med korpset, Cupmute ikke 100% rent. Høydepunkt svært godt balansert - det blir lettfattelig å følge. Coda sklir svært naturlig i havn!
Pie Jesu: Solist spiller nydelig! Komp har en behagelig sound til støtte, men noen ganger blir kompet så kraftig - spesielt det som er i samme register som solist - at man må anstrenge seg litt for å følge. Solist igjen: fantastisk fint, magisk avslutning!
The Triumph of Peace: Stramt og energirikt! Fin kornettsolo, men igjen er kompet helt på grensen innimellom. Etter repetisjon av åpningen kommer intonasjonsglippene litt hyppigere. Bra euph, og god pp-klang fra kornetter deretter. Fraseslutter blir av og til litt "løse" utover i stykket. Tutti etter sop-tonen er igen svært velbalansert. Når klangen vokser seg til det største får vi litt sprik, men sluttakkordene er gode og tette igjen! Fint formet!

Krohnengen Brass Band
Marriage: Svært lekkert spill i svak styrkegrad. For meg litt vel sterkt/hardt i sub. f. Lekre detaljer i fleng videre (alle i svake styrkegrader).
Welcome: Elegant både solist- og ensemblespill! God felles fraseringsvilje i tutti! Ltt i overkant massiv lyd til tider? Men det er detaljer. God driv og fin flyt!
Lascia: Stilsikker og behagelig solist. Toppklasse tubaspill i tuttipartiene. I det hele tatt smakfullt samspill i alle konstellasjoner her. Størst blomst likevel til kornettsolist, bravo!
Sonata: Godt fremadrettet driv, uten at det blir stessende eller påtrengende. Godt gjort! Vel balansert, og en forfriskende letthet!
Bransle: Igjen blir det, for meg, litt for aggressive "subito sterkt". Solister gjør mye bra, av det jeg får med meg, her er kompet tidvis litt for frampå i lydbildet. Noen intonasjons-issues i forkant av duett-overgangen til
Finale: Som i første stykke, de svake partiene er besnærende elegante, men musikken får ett litt for tungt preg for meg når styrken går opp. Men om jeg er uenig i planen, utfører dere den i alle fall på en svært god måte! Strålende avslutning, som den er.

Sandefjord Brass Symposium
1: Godt ensemblespill fra start, bevisste og fine linjer. Fanfaren oppfattes litt ubalansert - og et par intonasjonsglipper i grovmessing. Det setter seg etterhvert, og det blir både fast og høytidelig!
2: Svært gode solistiske innslag fra start! God bruk av cupmute i bakrekke! Tuba og timp samarbeider godt, og den gradvise energibyggingen er kløktig styrt - og svært medrivende! Mist oppi det ville raseriet på slutten er det fremdeles kontroll nok til at alle detaljer og lag får sitt sted i lydbildet. Svært godt gjort, dette!
3: Det er behagelig å høre så bevisst, men likevel uanstrengt frasering! Og tuttiklangen er myk og varm når det trengs. Ved enkelte konsentrasjonssvikt(?) blir både intonasjon og ensemblespill litt "løsere" (oftest ved fraseslutter).
4: Solist viser, i tillegg til utsøkt klang, en evne og vilje til historiefortelling. Komp stort sett godt balansert, og nesten alltid in tune. Men hvilken solistprestasjon! Gratulerer, og tusen takk!
5: Flotte, glidende klangflater i 1. del. Lange linjer kommer i mål. Del 2 utståler en enorm mengde mørk energi, men uten at vi miter detaljene. 

Kleppe Musikklag
Earl of Oxford: Godt åpningsstykke, mye bevisst stilvalg er åpenbart, og engasjerer. Gjennomgående noen intonasjonsproblemer i grovmessing, men man overbeviser med mye lekker teknikk i samme leir! I de sterkeste dynamikkene blir det avdekket problemer med balanse og artikulasjen, det blir litt ullent. Solid avslutning!
Feather Theme: Den flygelhornklangen er så perfekt at man føler man kan smake den i lufta! Resten av korpset følger opp, her klinger det tett, fint og varmt! Litt aggressivt køllevalg i vib? Behagelig nedtrapping til slutten, fint formet!
Water Night: Flott oppvisning av kollektiv klangproduksjon og -kontroll! Balansen er så god at vi hører både alt og ingenting på en gang. Noen steder stopper historien litt opp, men stort sett har vi en jevn følelse av framdrift. Snedig valg til denne delen av konkurransen. 
Procession to the Minster: Igjen dette flygelhornet! :-) Og smakfullt kompet av rekka. Også gode solistinnslag fra bl.a. kornett og sop. Komp av og til litt klumpete med på- og avslag. Mute heller ikke uproblematisk alltid. Energinivået faller litt midtveis, ensemblet oppleves litt "løsese". Men det strammer seg opp når det virkelig intensiveres! God reise til slutten. Man ble kan hende litt trøtt helt på tampen, men man kommer jo til mål!

Jaren Hornmusikkforening
Festmusik der Stadt Wien: Effektiv og overbesisende åpning! Etter innledningen blir klangen litt hard etter min smak, og balansen er heller ikke alltid snill med detaljene og melodiføring. Avslutning effektiv og kontant, men også her på den harde siden av hva man kunne ønsket seg.
My All is on the Altar: Stykket finner en fin ro etterhvert. Øyeblikk det man tør og våger å ta det helt ned settes pris på. Korpsklangen blir noe "flatere" etter modulasjon1, og av og til blir melodiførende stemmer litt overkjørt. Klangen åpner seg igjen ved neste skifte. Tuba bygger mye god grunnmur her! Fine innsatset mot slutten, elegant ende.
The Kingdom Triumphant: Mye nobel energi! Detaljer slukes litt. De kraftigste partiene er etter hvert ikke så raffinerte som de kunne vært, men ensemblespillet innimellom fungerer helt fint. "Emmanuel" har flotte øyeblikk, som fra Euph. Horn ikke alltid helt enige om intonasjon. Temaet vandrer fint mellom gruppene, som er enige om planen. Str. mute ikke balansert.  Igjen får det kraftige spillet mye energi, men det blir vel hardt og flatt til tider. Sistedelen følger en klar og god plan, det engasjerer. Siste store tutti-tema er sterkt uten å være påtrengende - bra! Avslutning absolutt med triumf-følelse!

Hasle Brass
Fugue a la Gigue: Elegant start! Balansen kunne vært justert noe, kornetter og spesielt marimba forsvinner til tider. Stykker ruller jevnt og uanstrengt, men kunne med fordel vært tydeligere artikulert i dette rommet, og kan hende skulle man prioritert strammere balansemesseig innimellom, det blir ofte noe ullent. Elegant avslutning.
Suite Gothique: 1: Forte-klangene i tutti er godt balanserte, og har tydelig retning. Mellompatiene har sine intonasjonsutfordringer, her snubles det litt innimellom. 2: Smakfull letthet i de svarkere partiene. Det blir nesten med i tuttien, men ikke 100%. B-delen blir littomstendelig, men her er fine enkeltprestasjoner, og detaljer, spesielt også her i de svakerer partiene. 3: Flott start solist! Korpset kommer sympatisk inn, men av og til blir avfraseingene litt brå. God innsats i å løse mute-delen! Hadde man her (og andre steder i satsen) våget å ta de svake partiene enda lengre ned? Fine linjer i det videre, men intonasjonen glipper ekstra i tiden før (og i) 2. mute-sted. God mute-jobb mot slutten! 4: Her skaper dere en både energirik og lett skummel stemning! Bra at 16-deler holdes elegant i bakgrunnen!Grovmessing framstår som konsekvente med en omforent plan. Etter hvert kommer vi til områder der prioriteringen kunne vært noe tydeligere - retning mistes. (Før rit.). Etter rit. er det et viljesterkt, men noe slitent inntrykk en tid. Energien holder i alle fall helt hjem, om enn intonasjonen glapp litt. 

Molde Brass Band
Bruckner 8: Massivt! Ikke alle akkorder setter seg 100% intonasjonsmessig, men energien bærer framover!
Meiso: Svært høy kvalitet på solistprestasjonene! Og klangene matcher fint! Komp av og til litt i kraftigste laget, og intonasjonen glipper her og der, som i mutede kornetter og tubarekken. Men korpset klinger og musiserer fint i tuttipartiene!
Tundra: Vakkert! Sangen låter "kaldt" på en god måte. Nydelige innslag fra sop og kornett! Når tuba kommer inn får vi en massiv klang, som likevel er i bevegelse. Blåsernes puls lugger av og til litt med den i slagverk, men det faller alltid på plass igjen. Nok en gang fin solokornett mot slutten.
Firebird: Dette lever! Litt rufs i starten, men det leveres en voldsom energi! Av og til er det et spørsmål om balansen skulle vært avhjulpet med tydeligere prioriteringer. En del overganger trenger også noen takter på å "sette seg". Men her er høy kvalitet både på ensemblespill og individuelle prestasjoner! I overgang til euphsolo (temapresentasjon) kommer en del intonasjonsutfordringer fram. Det tar litt tid å finne energien i den raskere delen, men så mater dere på inn mot slutt!