Hei! 

Klar for dag 2. Gamle Museet - konsertstedet med høg stemning trass noko låg takhøyde!

Kommentarane frå meg vert som i går publiserte fortløpande, og min rangering av korpsa i divisjonen vert også oppdatert etter kvart korps.

Kommentarane mine frå i går finn du her

Lykke til, alle!

- Jonas

3. DIVISJON 

Rangering:

1. BrassiMo
2. Eidsberg Brass Band
3. Fræna Brass Band
4. Krapfoss Hornorkester
5. Riska Brass Band
6. Sørkedalen Brass

Kommentarer:

Fræna Brass Band
Army Of The Nile: Tight! Og lekkert I p! Staccato åttedeler etter hvert litt “tilfeldig” presisjon. Veldig kjekt med bevisst buk av (spesielt svak) dynamikk! Fanfare før trio blir litt «løs». Avslappet sop – behagelig. Noe intonasjonsrusk i kompet der, dog. Stramt og fint til slutt!
Share My Yoke: Åpning kunne jeg tenkt meg med litt lavere skuldre? Solist tenker og fraserer langt fram – det liker vi! 2. vers litt mer nedpå i start – lurt! Komp litt småplukk intonasjonsmessig utover. Smakfullt i siste takter.
Light: Greit balansert i start. Pulsen lugger litt, og framdriften forsvinner. Blir litt «jobbete» i komp under solistene. Det løsner mer etter dette, ved horn-frasen. Neste tutti er i orden – det har funnet mer sammen! (Pass intonasjon i sterke akkorder-dog, særlig mellommessing).

Krapfoss Hornorkester
Strike up the Band
: Litt usikker start, men når det setter seg flyter det bedre. Klangen blir av og til forsert I de sterkere partiene, og kornettklang spriker en del I blokker. «Nedpå»-partiene er de som fungerer best her. Mye godt arbeid fra trommesett, og tuba.
Cute: Tett og fin tuttiklang, og trommesett igjen bra. For meg er tempoet i høyeste laget. Når synkoper i tillegg ikke er 100% tight, løsner ikke dette helt for meg. Igjen mot slutten: lekker tuttiklang! (I et noe lavere tempo enn ved start?)
Bunch o’ Bones: Komp tett og fint! Slagverk noe langt fram I lydbildet? Trio har god match i klangene – og stort sett god balanse mellom stemmene! Koenetter pass intonasjon – spesielt ved mutebruk. (Dette var bedre ved slutten). En avslappet og cool forestilling fra trombonereka – takktakk!
Synneshallingen: Til åpning – kunne det vært noen hakk tyngre/mer «bondsk»? Det får vi med sop/flugel/tuba – bra, men da mister vi retning. Tutti når tamburin vblie med er perfekt! Fast, men lett! Etter det stopper det litt opp igjen. Etter hvert kommer det også tighte synkoper, flott! Kult spill av horn etter trommebreak! (Hold gjerne sistetonene i temaet lengre?). Siste minuttet er litt «løst» ensemblemessig, energien kommer aldri helt ut i salen.

Sørkedalen Brass
God and Country:
Behagelig klangproduksjon! Og jevn framdrift hele veien! Dynamisk blir det nok nor flatt – her kunne man utfordret mer begge veier? Intonasjon ikke helt på plass i kongesangen. Mot slutten forsvinner også linjene – vi mister oversikten over hvor vi skal når balansen og fraseringen blir mer tilfeldig.
Salme 319: Fin tutti I start. Melodi kunne hatt mer autoritet I presentasjonen. I tuttidel etter trommestedet forsvinner prioriteringene, og dermed melodien. Oppbygging mot slutt fungerer imidlertid svært bra!
Peter, James and John: Humørfylt, og gode innslag fra spesielt tromboner. Men det blir generelt litt for upresist, når vi har flere lag oppå hverandre. Etter andre klappedel flyter det fint, og balansen er tydeligere (litt sterkt slagverk). Igjen er avslutningen godt på plass! Viktig og bra for helhetsinntrykket!
El Gato Triste: God stil etablert av tuba/euph(?) i starten, sammen med solist. Tuttiklangen lider litt under varierende intonasjon. Temposkift bruker noe tid på å sette seg. Pingvin er en sterkt undervurdert scene-rekvisitt (viser det seg). Etter solodelen tar det faktisk litt fyr her! Svært god avslutning på programmet!
Til slutt: Det var spesielt kjekt å høre at dere har hatt en påtagelig progresjon fra sist jeg hørte dere i fjor. Gratulerer med det!

Riska Brass Band
Uprising:
Tuttimelodi ikke uten intonasjonsproblemer. Slagverk svakt nok ved euphmelopdi! Lange fraser ikke alltid konsekvent gjennomført. God fordeling av dynamikk gir retning mot slutten.
Sad and Blue: Behagelig tuttiklang i innledning, og enhetlig stilforståelse, fint! Aktivt og engasjerende fra tromboner. Åpen, men ikke påtrengende rekkeklang! (Basstrombone av og til litt svakt?) Tutti er igjen tight og enhetlig! Gode individuelle innslag mot slutten. Pent!
The Power of Love: God jobb I starten, solist! Får jobben gjort! Uhyre lekkert komp I starten! Fast og tight tutti, godt balansert, men med intonasjonsutfordringer I mellommessing. Solist med stadig lavere skuldre er enda kjekkere å høre på, well done! :-)  
Innuendo: Tungt og mørkt som det skal være! Bakrekke ikke helt i tune. Tempo stresser litt. Fin kornett i og detaljer i overgang til flamenco! Og Flamencoen er i full fyr! Litt løst ensemble når den kommer for andre gang. Den satt, sop! Sluttema nokså forsert i tuttiklang, og tempo føles litt vel framoverlent. Igjen smart dynamikkfordeling helt til sist.

BrassiMo
That’s a plenty:
Dette var kontrollert klangbruk, og balanse og intonasjon overbeviser (også med mute). Tydelig felles ideer, og aktiv dynamikkbruk, spesielt nedover i spekteret. Overbevisende!
Mr. Jums: Åpning oppleves noe usikker. Melodipresentasjon tydelig, men noe passiv? Det løsner når tr.sett kommer inn, flyten etableres! Tuba fikser intonasjon, men bruker litt tid. Lekkert kl. spil! Stor tuttidel til slutt spriker litt i balanse. Well done sop! (Du kunne kanskje dominert et par knepp ekstra her?).
Brasilia: Åpning sitter ikke 100%, for korte noter lugger litt. Super trombone! Overbevisende teknisk, og cool i lyriske partier. Komp mer ujenvt, både rytmisk og intonasjonsmessig. «Cabasa-delen» sitter veldig bra, både for komp og ikke minst solist! Tutti etterpå blir litt vertikal, retningen forsvinner. Solist holder kvaliteten oppe hele veien til slutt bravo!
Valero: Etablerer svært god stemning fra start! Flugel bare bekrefter inntrykket av at her har dere kontroll! God balanse i blokker, og utadvendt dynamikk uten at kulheten forsvinner. En finfin totalopplevelse dette!

Eidsberg Brass Band
La Morisque:
Godt balasert tutti, og overbevisende dynamikkbruk! Firedeler ikke alltid spilt likt (det avfraseres litt brått). Men enhetlig og tydelig, god sop! Noe intonasjonsutfordringer i sterkeste dynamikk.
Practical Arrangement: Vell balansert komp messing/slagverk. Godt å høre at vib. Får plass. Svært behagelig historiefortelling fra solist! Nydelige klangflater i komp. (Noe urent mot slutten). Solist oppsummerer fint og tar oss vel hjem!
Blackbird Special: Slagverk/tuba setter stilen godt. Tydelige prioriteringer balansemessig gir forståelig retning. Også fint at man er konsekvent og kollektiv i dynamikkbruken! Tydelig, selv i det mest intrikate mot slutten. Bra!
Madrigalum: Engasjerende åpning fra slagverk! Etter litt usikre førsteinnsatser setter bandet seg svært godt. Det er tydelig, og kollektivt. Det oppleves som at dere er 100% forpliktet i alt dere har bestemt dere for, og det blir engasjerende å høre, og lett å følge. Intonasjon glipper litt i mellommessing mot slutten. Men tight rytmisk helt ut! Takk for nå!

2. divisjon

Rangering

1. Rong Brass
2. Sørum Musikklag
3. Salen Hornorkester Halden
4. Skui Brassband
5. Valdres Brass Band
6. Filadelfia Hornorkester Drammen

Kommentarer

Sørum Musikklag
Oklahoma: Tight og kontrollert, behagelig og oversiktlig å høre. Balansen er godt justert, alle detaljer høres, og blokker er fyldige. Alle øyeblikk framstår som bevisste og godt innarbeidet. Super start!
Chiapenecas: Selvsikker lekenhet fra solist, engasjerende å høre på! Svært godt balansert komp! Komp låter konsentrert og bevisst hele veien! Solist har jo all verdens overskudd, bravo!
Lil’ Darling: Gode initiativ, men 3. og 4. slag i tema ikke alltid helt vellykket. Også noe uenighet om tonelengder i tutti. Men tett, myk klang, og akkurat tydelig nok tubasound! Flott solistinnslag. Intonasjonen glipper noe mot slutten.
Trumpet Blues and Cantabile: Overbevisende start! Her jeg sitter er kornetter litt topptunge i balansen. Men det er imponerende enhetlige prestasjoner nedover i stemmene! Tutti ikke så tight som tidligere ved trombonesignalene. Men blikkene tar sego pp balansemessig mot slutten, det låter tjukt og tøft, samtidig som energien leveres!

Rong Brass
Unisons: Godt kollektivt innarbeidet frasering. Og stram og tydelig dynamikk-regi! Noen av de lengre strekkene oppleves litt vertikale, retningen forsvinnen\r noe. Ikke 100% sammen i nedgang etter flow-delen. Mot slytten igjen imponerende tight, men kunne ønsket litt mer retning i de sterke staccato-partiene. Imponerende teknisk, men energien kommer som sagt ikke altid helt ut.
Move their Mind: Kult! Svært imponerende teknikk, samtidig som det er musikken og linhjene som er i fokus likevel. Imponerende. Noen steder lugger korpsets puls litt mot solistens. Befriende og svært underholdende å høre slik teknikk spilt med så lave skuldre, slik at musikken beholder hovedfokus! Bravo!!
Chiquilin de Bachin: Gode linjer igjen. Flugelsolo nydelig, tuba pass intonasjon her. Ensemblet løsner litt ved hornsolo, men tutti er nydelig og varm etterpå! Oppbyggimg medrivende! Høydepunkt er stort, men ikke helt sammen blås/slagverk. Bedre andre gang! Fantastisk kontroll flugel og korps mot slutten!
Farvel til en Slavisk Kvinne: Intens sang, bra at dere gjennomfører ideen 100%! Stilen settes meget bra! Kunne tenkt meg litt mer bestemte utslag i dynamikk ved fraseing i svake styrkegrader? Alle akkordblokker som oppstår er alltid godt ivaretatt og balansert fra første øyeblikk, det bekrefter den gjennomgående kvalitetsbevisstheten til bandet!

Skui Brassband
Sing, Sing, Sing
: Litt løst helt I starten, men setter seg. Godt balanserte blokker, men ikke alltid helt tight i kraftig tutti. Godt gjennomført gruppevis i opbygging. Framdrift forsvinner litt etter hvert, men mot slutten er det god kollektiv vilje til å markere likt og bidra til dynamisk variasjon!
Under the Boardwalk: Visuelt og lydmessig svært effektivt! Ekstremt behagelig og lyttevennlig spill, av både solist og ensemble! Ved stort ensemble blir presisjon og intonasjon av og til litt løs. Flott sikkerhet og scenevanthet fra solist!
Cossack Wedding Dance: Energisk start! Tempo akkurat så fort at noen 16-deler slukes her og der. Men fantastisk felles framdrift! Bra euph! Noen ganger oppleves teknikkdelene litt «jobbete», andre ganger er overskuddet tilbake! Overgang til ny melodi blir litt anstrengt en stund, før man finner sammen igjen. Oppbygging mot slutt er fylt med gode intensjoner, men det tar for meg ikke helt av.

Filadelfia Hornorkester Drammen
Make his Praise Glorious:
Gode initiativ! Og til dels framdrift I 4.deler! Noko problem intonasjonsmessig jevnt over. Flott hornlyd når melodi, men kornetter overdøver litt. Enkelte pati vert nokså stilleståande når ein legg vekt på marcatoanesynkopene. Gode tekniske detaljar (16-delar) i rekkeleiarstemmer. Ellers er det ikkje alltid så tight som det bør vere for å få denne musikken til å fungere optimalt. God retning mot slutten!
Blaydon Races: Tempo spot on! Solist speller etter mi meining med svært rett uttrykk og klang. (Høyrt mykje på John Clough?). Korps litt laust I roleg del (som generelt kjennest litt stressa, kan den tas ned eit par knepp?). Tuttidel når tempoet er oppe igjen er svært bra! Og heile vegen: BRA, solist!
Motivation: Korpset let her tettare og meir presist enn før! Intonasjon er også meir på plass, her får de vist kvalitetar på ein anna måte enn før! God, aktiv pp! Kornetter ureint etterkvart (solo/sop) i toppregister spesielt. Flotte lange linjer frå mellommessing, meg fin framdrift frå underliggande komp! Litt stressa kjensle inn mot «coda». Overtydande slutt! Beste stykket frå korpset denne helga!

Valdres Brass Band
Milestone
: Åpning kommer fram litt «løs» og passiv? Horn får det hele på plass. Kornetter er ikke helt på plass intonasjonsmessig. Det låter litt innadvent og avventende en stund til, men midtveis løsner dette! Hymnen har fin flyt! Når det blir mer rytmisk er det litt «flatt igjen». Hovedmotiv blir litt skjult av andre stemmer mot slutten.
On My Own: Et modig arrangement, som krever en bestemt solist. Det har dere! Sart komp kunne vært noen knepp “fastere” for å støtte solist mer, samt stramme opp intonasjonen. Varm og behagelig klang fra korpset i større tuttideler. Også tuba har intonasjons-issues innimellom. Solo solid gjennomført helt til slutt!
Ruby Tuesday: God balanse i akkorder, men de må holdes like lenge av alle. Mange elegant esmåsoloer fra messing og slagverk. Euph synger fint i innledning til første refreng. Fyldig og god tutti, men igjen slutter/avraserer ikke alle likt. Kontroll i barokk-del, men det «svømmer» litt når de lange linjene legges på. Avsluttende del litt innadvendt, men bra med plass til sop! Siste fanfarer litt energitomme? Fint innsats fra horn igjen til slutt – men pass topptonen!

Salen Hornorkester Halden
Motivation: Stramt og kontrollert – men klangene får likevel plass til å leve! God enighet om detaljer på tvers av rekkene gir et godt innarbeidet inntrykk! Av og til er fraseslutter litt løse/upresise. Men hovedinntrykket er bunnsolid!
On with the Motley: Intonasjon ikke helt top I de første akkordene. Solist imponerer med nydelig klang og lange linjer. Komp ikke alltid helt sammen, intonasjon får seg også noen «battle scars» underveis. Men for en soprankornettist! Hatten av!
O take my hand: Mye fint, varme klanger, og her er det ikke problem med fraseslutter. Klangen blir imidlertid noe flatere de stedene intonasjonen ikke sitter 100%. God, bevisst behandling av den etter hvert spenstige harmoniseringen. Herlig sluttdel, enhetlig klang og kollektive dynamikkjusteringer!
Valero: Tette, godt balanserte blokker, og tight rytmikk! Elegant flugel. Tuba og basstrombone leverer god, framoverrettet motor sammen med slagverk. Sopran er her også, hører vi! Flott avslutning på programmet!

1. divisjon

Rangering

1. Sola Brass Band
2. Musikkorpset Gjallarhorn
3. Brøttum Brass
4. Oster Brass
5. Agder Brass
6. Montebello Brass

Kommentarer

Brøttum Brass
Strike up the band: Stramt og tett I starten! God behandling av detaljer, og vilje til å bruke det som finnes av effektmuligheter i dynamikk! (Kunne man gått enda lengre ned oftere)? Godt trommebreak! Grundig balansert mellom gruppene, men kornetter er nok litt topptunge innimellom. Energien svekkes litt inn mot slutten, men alt i alt en overbevisende åpning!
Pantomime: Fine linjer fra solist I starten. Sympatisk komp, men med litt intonasjonstrøbbel (tuba). Fint innsmett av sop! Solist, her har du all makt – ta deg tiden du vil også der det er mange svarte noter! Som du nå gjør i kadensen, ja. Bra! Noe uryddig i kornetter ved temposkift. Solist framstår behagelig avslappet også i raskt tempo! Elegant! Fin flyt i lyrisk tutti, men klangen spriker noe. Korpset ikke alltid pulsmessig helt med solist i det følgende. Mange elegante detaljer i neste overgang! Kornetter, med sop, komper solist godt med brede klangflater. Imponerende ro over solist i siste avdeling! Korpskomp ikke alltid helt sammen her. Bra vilje fra solist helt til slutt!
Fire in the Blood: Meget god kollektiv retning, også inn i bredere klangfraser! Godt balansert nedover i akkordene også! Mutede kornetter ikke helt sammen alltid. Flotte hornlinjer etter hvert! Bakrekkemelodi ikke helt samkjørt. Ny «oppe-del» har energi, men noe mindre enn sist. Fin flygelhornovergang, men intonasjon i bakgrinnen er ikke bra. Det samme gjelde til en viss grad kompet til (den nydelige!) kornettsoloen. Euph er også fint, her er det mye å glede seg over! Tuba gjør en spesielt fin jobb her (euphsolo), og tar det med inn i tuttidelen. Stor lyd! Solokornett: über-elegant! Så en enda større tutti! Well done! Tuba også storslagne her! Pass intonasjon i dim! Ved temposkift: ikke helt lik artikulasjon i komp. Litt over stokk og stein presisjons- og intonasjonsmessig, men mye retning og liv! Basstrombone litt overbalansert her og der. Koenetter og tromboner mektige i slutten!

Oster Brass
Ad Astra: God, felles artikulasjon. Fin retning til tider. Noen rekker låter sterkere enn andre (tromboner), og energien blir litt ujevnt fordelt. Intonasjonssvikt hindrer nok siste akkord i å ta skikkelig av.
Piper o’ Dundee: Uhyre lekkert solistspill! Korpset kopierer i sine detaljer. Veldig kjekt å høre så lettbent og avslappet teknisk spill – da får musikken styre! Tuba noen intonasjonsglipp i overgang til «bues-del». Godt og sympatisk kompet av korps – av og til nær maks styrke, men aldri over. Imponerende kontroll i kadens. I siste strekk blir kom litt for sterkt, dessverre. For en solistopplevelse! Bravo!
O magnum Mysterium: Vakre klanger! Linjene blir av og til brutt for tidlig og/eller brått, og fraseslutter er ikke alltid kollektivt spilt. Tutti pp har vakker klang. Intonasjon i lite ensemble bedre andre gang. Da blir det svært vakkert! Klangen åpner seg flott mot høydepunktet – noe intonasjonsrusk forstyrrer. Modig og vakker idé mot slutten!
Glorifico aeternum: Spenstig og stramt – spennende! Når flugel får flere stemmer under seg kunne de vært lengre framme. Slagverk gjør mye bra! Mye energi når det tar av – kunne det vært litt mer tight i kornetter/tromboner? Meget bra disiplin når dere går ned i dynamikk. God grovmessingsound her. God balansejobb mot slutten – tema kommer akkurat nok fram. Fin oppbygning mot slutten! (Selv om det føltes litt tappet for energi når vi kom dit).

Montebello Brass
Rolling Along:
God, autentisk stil og sound! Akkordblokker vel ivaretatt! Noen 16-delsdetaljer skukes litt noen ganger. Trio-del ovebevisende av både horn og bakrekke!Kornettklang spriker litt I noen f-deler. Man kom i mål!
Perlefiskerduetten: Lange, trolig gjennomtenkte intensjoner fra solister – god idé! Komp får av og til et timingproblem overfor solister når det er mye bevegelse. Ikke alltid 100% intonasjonsmessig, heller. Flyten stopper litt opp mot slutten.
Sweet Georgia Brown: God stramhet, med unntak av enkelte fraseslutter. Blokker har god balanse, så det låter tett og tjukt, på en god måte. Kvalitetsspill fra euph – tydelig og avslappet. Carillon-effekter ikke helt balanserte. Massiv grovmessing, og også kornetter har teknisk overskudd! Seig finale! Kunne vært tightere, men efekten er der!
Shine as the Light: Krøll i starten, ja. 10/8 er full av gode intensjoner, men blir litt stresset. Detaljer slukes, og man er (for) kjapp mellom korte toner. Her er det klart at starten har satt en støkk i bandet. Bandet finner sammen til kornettsolo. Fint fra alle solister, selv om intonasjon må underveisjusteres en smule. 3. del har god retning på energien, men også her hakket for stresset til at samspillet overbeviser helt. Man får et inntrykk av at verket ikke er helt innøvd enda. At der er flinke musikanter er utvilsomt, men det sitter ikke helt kollektivt. Stor vilje til grandiositet ved avslutning er et pluss.

Agder Brass
Praise
: Gode, klare detaljer og artikulasjon! Kunne tenkt meg enda mer “spenst” I dynamikkbruken. Intonasjon ikke alltid helt på plass i kornetter. Elegant euphspill, bade enkelt- og dobbeltvis. Tuttiklangen mangler litt I midten mot slutt, men retningsfølelsen er god! Siste tone bør spilles likt av alle.
Rondoletto: Svært overbevisende solister! Lettbent teknikk, og svært sampilt både klang- artikulasjons- og fraseringsmessig! Kompet er sympatisk og støttende – bra! Kornetter har fremdeles ikke helt falt inn i felles stemming. Solister overbeviser hele veie til slutt – bra og takk!
I will follow Him: Varm sound fra grovmessing! Tromboneklangene matcher hverandre godt! (Av og til er solotrombone litt underbalansert). Effektive solistinnslag! Kornetter pass på klangen på slutten – det spriker noe.
The Irish Blessing: Fint balansert kvartett. Man kan gjerne spille sistetonene i frasene helt ut? Finfin pp-klang i korpset – men jeg kunne ønsket musikken mye mer tid og plass. Nydelig tuttiklang til slutt også.
Blackbird Special: Massiv lyd fra tuba – skulle vært enda tydeligere artikulert for å få det maksimalt kult. Overbevisende innslag fra mange av rekkene etter hvert! Grovmessing supertydelig mot slutten – flott! Dette tok helt fint av!

Sola Brass Band
Strike up the Band
: Stramt og tydelig – med plass til detaljer! Slagverk er aldeles upåklagelig (alle stemmer). Super omsorg for detaljer samtidig som framdriften ivaretas! Kornetter glipper lit i intinasjon med str. mute). Noen ganger kunne tuba artikulert litt tydeligere, men alt i alt strålende levert!
Flowerdale: Veldig sympatisk akkomagnement av solist! Tuttidel blir litt ullen, og kunne vært mer disiplinert balansert. Solist kommer strålende inn igjen – dette er vakkert! Nydelig hornrekke – kornetter kommer nesten litt for svakt inn. Overveldende intensitet i siste vers! Korps ikke helt tight mot slutten, men solist overbeviser stort!
The dreaded Groove and Hook: Gode solistinnslag fra start setter stilen! Tungt og massivt! Flerstemthet I tuba kunne vært mer prominent! God – og overraskende – flugelsolo! Godt utførte klangeffekter I kornett. Tuba og slagverk gjør en super jobb i bunn hele veien!
MacArthur Park: Litt nølende start – begge ganger det er svakt. Krafige deler ok – men resten overbeviser ikke 100%. Tutti er stort og fett – ledet av aktiv sop! Fine soli euph og kornett – tuba ikke alltid helt i mål med intonasjon. God overgang til raskt tempo – mellommessing trener loitt tid til å finne sammen stemmemessig etterpå. Av og til litt for løst i kantene – men en fantastisk retning. Energinivået faller litt mot avslutningen – med er på plass til de avsluttende taktene! Bravo sop!

Musikkorpset Gjallarhorn
Festival de Ritmo: Super groove fra tr.sett. Messing litt løst til tider – ikke helt overbevisende puls. Setter seg bedre til andre gang. Super slagverkjobb – Messing ikke alltid tight. Ordner seg mot avslutning!
Can’t take my Eyes of You: Behagelig cool solist! Korps innimellom helt på grensen av å overbalansere i forhold til solist. Men deilig lyd – super balanse. Horn/bar av og til litt dristig intonasjon. Supert kollektiv i korpset artikulasjons- og fraseringsmessig!
Comedy Tonight: Super underholdning! Og det blir det kun når det tas seiøst og er 100% I orden. Og det er dette! Gode prioriteringer – vi hører alle detaljer, og framdrift beholdes over alle potensielle fratshumper. Ikke bare gøy og underholdense – men det er kontroll i toppklasse!
Back in time: Magisk klang fra korpset i start! Litt ustabil intonasjon under solist innimellom, men klangen er svært sympatisk.
Solist: Toppklasse, ferdig snakka. Tusen, tusen takk!
222 E 75th street: God energi fra start, grovmessing kunne artikulert noe tydeligere? Mutede kornetter ikke 100%. Tuttilyd etterpå ER 100%. Fint at det her er tightere enn i åpningsstykket, men at man likevel beholder retning!

Elitedivisjon

Rangering

1. Krohnengen Brass Band
2. Jaren Hornmusikkforening
3. Kleppe Musikklag
4. Molde Brass Band
5. Oslofjord Brass
6. Hasle Brass
7. Sandefjord Brass Symposium

Kommentarer
 

Oslofjord Brass
Minneapolis IV: Godt innstuderte effekter – samtidig som hovedlinjen beholdes! Litt løst ensemblespill til tider. Lyrisk tema smakfullt spilt! Elegant mellommessing + sop! Flott finale – men kanskje en smule reservert.
Letter from Home: Tender åpning. Ikke uten intonasjonsutfordringer (blant annet for tuba). Ved repetisjon av åpning er det utsøkt klangbehandling og frasering! Intonasjon blir dessverre et litt for gjennomgående tema utover. Nydelig formet slutt!
Cut to the Chase: Veldig kult! Solister leverer underholdning på øverste hylle, kun gjennom spill! Kompet fungerer veldig godt, detaljer er på plass når de trengs, og ellers gis det nok plass til solister! Dette var midt i blinken for lokalet og anledningen!
Shenandoah: Nydelig, homogen kornettklang! Lange linjer og fraseringer veldig godt gjennomført. Grovmessing enda ikke helt på plass intonasjonsmessig alltid. Intensivering er herlig kollektiv – og dermed engasjerende! Bakrekke OBS. tuning helt mot slutten!
Silverado: Helt vill åpning! På en positiv måte! Forfriskende programsammensetning i så måte. Etter hvert høres det ut som det gjerne vil låte briljant – men klangen blir litt flat når det er småsurt i kornetter. Effektiv kornettsolo – flott mellomspill. Flugel og sop leverer også godt! Tromboner litt rufsete. Nå ble det litt hektisk her, det skifter kjapt mellom det briljante og steder det detaljer går i veien for hverandre. Grandiost helt til slutten – om enn noen er litt slitne?


Sandefjord Brass Symposium
(Satsnavn med forbehold)
Opening: Tett og fin klang fra start. Ikke helt fritt for intonasjonsrusk, dog.  
Winter Blues: Fin groove, passe artikulasjon til stilen. Ikke alle stikk er sammen, det forstyrrer den ellers fine flyten her.
The View: Bassinstrumenter har funnet bedre sammen intonasjonsmessig.  Slagverk gjør en god jobb. Artikulasjon ikke helt samkjørt alltid – det gir et litt “løst” uttrykk.
The Journey: Fra bongos: også her litt for ofte bare nesten sammen i rytmiske tutti stikk. Etter hvert fin flyt, om enn litt statisk etter hvert.
A Light Exist In Spring: Meget fin kornettsolo, både skrevet og ikke mist spilt! Messingensemble ikke optimalt balansert. Tuttispillet blir også litt flatt i uttrykket, og stemmingen er ikke helt på topp.
Organ: Her er brassbandet nærmest normal hjemmebane, og man hadde håpt på litt høyere kvalitet i ensemblespill og klangbehandling.
African Spring: Mye fin teknikk å vise fram – innimellom litt heseblesende. Når melodisk slagverk kommer inn setter det hele seg mye bedre! Medrivende! Forfriskende råskap i trompet – kompet må likevel spille tight i bakgrunnen! Energifylte klangflater mot slutten – men klang spriker mer og mer, og intonasjon sklir ut. Uansett: Et kult konsept, som sikkert etter hvert kan underholde både i og utenfor «korpsmenigheten». I dag ble det likevel for uferdig.

Molde Brass Band
Crystal: Ikke helt overbevisende start, men det setter seg. Akkordene «lever» mye bedre når dere settler intonasjonen! Lydnivået oppfattes i denne settingen som litt tamt.
Can you dig it: Tight! Godt balansert, og aktive tubaer! God solo. Slagverk også godt på jobb i dag! Det oppleves som at energikilden er utømmelig, og alt går i én retning – imponerende! (Og IKKE tamt!)
Love of my Life: levende frasering fra start – well done! Solist har tydelig autoritet i rommet – komp er fint i bakgrunnen (kunne nesten støttet litt mer når solist er så solid). Oppbygging i tutti band mister litt fokus, men topp er fint levert. Kornetter med Cup mute og tuba ikke intonert riktig til slutt. Smakfull solist-avslutning!
Shofukan: Homogen og spennende kornettklang. Lekkert i sop! I svake partier er perc. overbalansert. Tøff trompet! Oppbygning fra korps fungerer! Klangbehandlingen deretter er elegant. I alle fall nok bass i stor tuttidel før sang! Sang fungerer glimrende (hold helt ut?). Ensemble svært solid på slutten!
Song for Japan: Gode solistinnslag, og stort sett svært godt ensemblespill, balanse- og intonasjonsmessig. Ved fullt band fyller klangen uanstrengt lokalet. Med dette handler mest om de 5 foran. Stor blomst på deling til ensemblet!  
Knut-Liten og Sylvelin: Spennende innledning! Energien deretter lover mye… Ekstremt god retning på dette! Som om det er en diger magnet i siste takt som trekker korpset til seg! Likevel, ikke alle akkorder overbeviser intonasjonsmessig, og regien/prioriteringene skulle muligens vært noe strammere for å tydeliggjøre reisen maksimalt!

Kleppe Musikklag
Chump Change: Artikulasjon litt tilfeldig i åpning. Det setter seg, men tuba ikke alltid sammen på opptakt til 4. slag. (Detaljer…) Lange linjer leverer bra! Grovmessingbreak m/sop passe uanstrengt! Siste takter er ikke artiulasjon helt tight.
Elk’s Parade: Godt liv! (Kornetter sakser litt). Gode soli, komp kunne gitt litt mer plass. Massiv tutti, og kul pp! Bra! Fantastisk kornett-brudd! Topp Stemning!
Travelling Bossa: Elegant sop! (Tuba/basstr legger seg en smule “tungt” I komp fra start). Herlig feit klang fra horn! 16-deler passe uanstrengt!
Ved Rondane: Igjen fyldig og herlig fra mellommessing! Kornetter ikke 100% med mute. Solist har all verdens autoritet og overskudd! Stilig OG vakkert!
Not Yet: Levende klanger – men noen intonasjonsglipp. Overbevisende fra tempoendring. God ivaretakelse av detaljer OG helhet/retning. Tutti 16-delsfestival mister litt ryddighet. Det tighter seg fint opp igjen!
The Incredibles: Klangen er fast i fisken der den må være det! (Eks. tuba). Alle andre efekter utføres med overbesvisning, og detaljer likevel ivaretatt. Så skifter dere gir – dere er jo et overflødighetshorn av overskudd! Dette er veldig godt innarbeidet – og med et 100% lojalt kollektiv. En beundringsverdig lagprestasjon, gi hverandre et godt klapp på skulderen!

Jaren Hornmusikkforening
Blackbird Special
: Velbalansert melodiføring I økende størrelse på gruppene. Tight og stramt artikulert over hele bandet – Lett å følge alle detaljer, lett å like!
Saturday: Elegant og omforent stil – men melodi forsvinner litt i kompet til tider. Tuttidel sitter bra – etter det fosvinner melodi litt igjen.
More than a Woman: Kvalitetslyd over hele linja – men igjen er balanse ikke helt i orden. Tupa og Slagverk gjør en utsøkt jobb, men av og til er det litt mye kontra melodiføring. God effort fra solist – og her er kompet tight og med feit lyd!
Zebeikikos: Virvelvindenergi! Ikke bare fra solist, men også band! Her er bandet gode til å kompe – dynamikk er stort sett godt tilpasset og tempo leveres! Solist: Wow! Utsøkt kontroll og musisering, også gjennom alle fortendeler!
Sweet Sheperdess: Behagelig innledning! Videre er klangbehandling og frasering for meg spot on! Noen intonasjonsglipp i grovmessing. Omforent rubato og frasering i smågrupper overbeviser. Men hovedrollen har tuttisounden og bevegelsen av denne. Det er absolutt førsteklasses!
Spiriti: Det ble litt plutselig å starte der, for meg. Men når det hele har kommet i gang, er dette jo en interessant idé. Bells blir litt kraftig der de står. Korpset kunne disponerer krefter og litt klokere, mot slutten bærer sounden preg av noe slitasje. Men godt levert – og dere fikk demonstrert mange kvaliteter med dette programmet!

Hasle Brass
Marsj: Elegant åpning! Drone ikke alltid i tune. Fine fortellinger fra euph og senere sop også. Dette har noe befriende bekymringsløst over seg! Femdeles litt utfordringer med intonasjon i bunn, og når det blir flere deltakere er ikke alltid fraseringen omforent. Men reisen, og disponeringen av dynamikk har en svært god plan og retning!
Hunting Wabbits 2: God kontroll over jevn puls! Dynamikk blir litt flat – her kunne effektene vært strukket lengre i begge retninger. Vellykket juffsolo – kompet blir litt for kraftig, dog. Etter denne blir savnet av dynamikk enda større – igjen kunne man utnyttet mulighet for variasjon makimalt? Spillet er teknisk bra, men det blir litt mekanisk.
JFK: Svært vellykket solo! Slagverk også veldig autentisk! Drone også her ikke 100%. Tuttiklang som følger er stor og mektig – om enn noe hard. Del 2 danser elegant av gårde. Kornettsound har en artig kvalitet i tutti som settes pris på! Solist til slutt fremdeles pent!
Jazz Waltz: Gode avtaler og god plan gir overbevisende uttrykk! Her har detaljer sin plass, samtidig som den overordnede flyten finnes! Flott, sop! Igjen er det mye lekre detaljer i tutti! Denne var god!
Gonna Fly Now: Så du begynner DER, ja? :-) Rolig (nesten passiv?) tutti. Fin flugel, men komp ikke alltid helt tight nå. Kom tar seg opp. Sop: dette kan ikke være sunt! (Får sympati-vondt i leppene). Kult gjort – dette er underholdning for anledningen!

Krohnengen Brass Band
Rocky:
Vegg-til-vegg-lyd! God kraftreserve i lange basstoner! Overbevisende av sop 2! Ensemble tight bade I frasestart og slutt! Bra igjen sop, og ensemble leverer så fyldig og stramt hele veien!
The show must go on: Igjen overbevisende når klangen kan vedlikeholdes og strekkes så så langt det er nødvendig. Melodi i euph/bar(?) blir litt usynlig kontra komp. Fin sop-solo. Ensemble litt løst ved trombonemelodi. Men inderlighet leveres constant fram mot elegant avslutning!
Love of my life: Nydelig baritone-lyd! Og en inderlighet I fraseringen som man ikke slipper unna, på en god måte! Tuttiddelen er forfriskende fleksibel og sam-frasert! For meg litt over the top i høydepunkt. Toppklasse klangkontroll av solist mot slutten!
Interlude: Svært godt gjort å holde på intensiteten i denne settingen – hatten av!
Another one bites the Dust: Oversiktlig musikk – men utført til perfeksjon! Disiplinert og kollektivt i alle ledd. I denne settingen overhodet ingenting å utsette på dette!
Minuano: God klangbehandling – homogent på tvers av instrumentgrupper. Artikulasjon kanskje litt utydelig rundt temposkift. Men bravo horn! Topp kornett! Tight og oversiktlig i det følgende. Så er Euph/bar litt på den ulne siden, før vi når finalen. Uimotståelig energi! Gratulerer og takk!